Kundeinformasjon

2.659.000 leser en papiravis hver dag

0

De nye lesertallene fra TNS Gallup viser fortsatt nedgang for papir-, stabilitet for nett- og kraftig vekst for mobilutgavene. Veksten på mobil fører til at noen av de store mediehusene fortsatt styrker sin samlede markedsposisjon.

Tilbakegangen for papirutgavene er kraftigere enn det vi har sett tidligere. Fra perioden august 2013 tom. juli 2014 falt antall lesere for alle målte titler med 8,4 prosent. 10 titler hadde vekst i lesertallet, 53 holdt seg uendret, mens 100 titler gikk tilbake. Likevel, fortsatt leser 2.659.000 personer over 12 år en papiravis hver dag.

Lesingen av avisenes nettutgaver var i samme periode langt mer stabil med en svak tilbakegang på 1,5 prosent. Dette henger delvis sammen med at flere aviser nå helt eller delvis gir sine abonnenter eksklusiv tilgang til sine nettsider. Dessuten har mye av nettlesingen gått til mobile plattformer. De målte mobilutgavene hadde en samlet vekst på 18,7 prosent.

Mer informasjon om de nye lesertallene finnes på mediebedriftene.no og journalisten.no

Share This Post:

«The Pulitzers for infographics» nå som egen app

0

Petter Sullivan fra The New York Times ble kåret til vinner i den 22nd Malofiej International Infographics Awards, ofte beskrevet som «the Pulitzers for infographics». Nytt av året er at all nyhetsgrafikken fra kåringens 20-års historie nå er samlet i en egen app; Malofiej. Det beste av alt – den er gratis.

Det er The Society for News Design (SND), en nonprofitt organisasjon som samler nesten 3000 redaksjonelle designere, illustratører og visuelle journalister fra hele verden, som står bak kåringen og den nye app-en som samler verdens beste nyhetsgrafikk frem tom. 2012.

Siden 1993 har SND kåret verdens beste informasjonsgrafikk i trykk- og nettpublikasjoner. I mars var den internasjonale juryen som vanlig samlet på Navarrauniversiet i Pamplona for å finne frem til det ypperste av nyhetsgrafikk i det siste året. 

I år ble i alt 17 gull-, 50 sølv- og 90 bronsemedajer delt ut.

Årets hovedvinnere ble: 

The New York Times (USA), Peter Sullivan / »Best of Show Award» i trykk- og nettpubliserings kategorien, med en grafikk om skytevåpen ‘State Gun Laws Enacted in Year Since Newtown’ og ‘Front Row to Fashion Week’.

National Geographic Magazine (USA) «won Miguel Urabayen Award» for beste kart i trykksak kategorien med ‘Drilling the Prairie’. The New York Times vant nettpubliserings kategorien med deres ‘How Y’all, Youse and You Guys Talk’.

Gullmedaljene gikk ellers til The New York Times (6), National Geographic Magazine (2), South China Morning Post (2), BBC (1), Clarín (1), El Correo (1), Errea Comunicación (1), IL/Si Premiun (1), The Guardian (1) and Times of Omán (1).

Over 1.290 bidrag fra 139 media fra 34 land deltok i årets kåring.

Les mer om Malofiej22

Share This Post:

Bekmørkt i reklamemarkedet

0

Ferske tall fra Mediebyråforeningen er mer dårlig nytt for en mediabransje som allerede sliter i kraftig motvind. Mediebyråene kjøpte reklame for 726 millioner kroner i april i år, det er en nedgang på hele 23,2 prosent fra samme måned i 2013. Samlet tilbakegang ligger på 2,6 prosent etter årets fire første måneder.

Medieomsetningen akkumulert for første tertial 2014 er 3,046 milliarder kroner. Det er bare gruppen Internett som kan vise til en økning på 150 millioner, det tilsvarer en vekst på 25,4 prosent. Internett har dermed en markedsandel på 24,9 prosent i første tertial. I første tertial i 2013 var andelen på 18,4 prosent. Display står for 64 prosent, søk 13 prosent, mobil 14 prosent og web-tv syv prosent.

Under du tabellen over hvor mye penger mediebyråene investerte i reklamemarkedet i årets første tertial 2014: 

Kjøp av reklame gjennom mediebyråene første tertial 2014:

Mediekanal

  • Dagspresse
  • Ukepresse
  • Fagpresse
  • TV
  • Radio
  • Internett
  • Kino
  • Utendørs/plakat
  • Direktereklame
  • Andre medier
Total medieomsetning

Januar-april 2014

  • 426.656
  • 72.685
  • 14.973
  • 1.162.888
  • 127.976
  • 758.721
  • 17.249
  • 117.554
  • 328.414
  • 19.417
3.046.533

Januar-april 2013

  • 520.861
  • 88.143
  • 19.418
  • 1.222.899
  • 140.868
  • 605.068
  • 21.600
  • 133.232
  • 359.312
  • 17.943
3.129.344

Endring (prosent)

  • -18,1
  • -17,5
  • -22,9
  • -4,9
  • -9,2
  • +25,4
  • -20,1
  • -11,8
  • -8,6
  • +8,2
-2,6

Tall i tusen. Kilde: Mediebyråforeningen og Kampanje.

Share This Post:

Universell utforming av nettsider

0

Fra 1. juli 2014 er det lovpålagt krav om at alle nye bestillinger, inkludert større endringer, av bl.a. nettsteder må være tilpasset kravene om Universell Utforming (UU). For eksisterende løsninger er fristen satt til 2021, men det anbefales å tilpasse nettstedet sitt allerede i dag.

Kravene om universell utforming gjelder for private og offentlige virksomheter, lag og organisasjoner som bruker nettsteder eller automater som hovedløsning for å henvende seg til allmenheten.

Kravene om universell utforming gjelder hvis IKT-løsningen underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner og er en hovedløsning for virksomheten. En virksomhet kan ha flere typer hovedløsninger som alle må være universelt utformet. For eksempel vil både minibanker, betalingsterminaler og kodebrikker for tilkopling til nettbank alle være hovedløsninger for en bank.

Antall brukere vil være et sentralt kriterium for å vurdere om en løsning anses som en hovedløsning. En løsning som blir brukt av mange, vil lettere betraktes som en hovedløsning enn en løsning som brukes av få. Videre er tanken bak kravene til universell utforming at det skal være en felles løsning for alle, i stedet for særløsninger for personer med nedsatt funksjonsevne.

Eksempel på nettløsninger som omfattes av kravene er:

  • nettsider som gir informasjon til allmennheten
  • nettsider som er tilpasset mobiltelefoner og nettbrett
  • nettbutikker

Nettløsninger skal oppfylle Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG 2.0). WCAG 2.0 er lovpålagt standard i følge forskriften, og et godt verktøy for å lage nettsider som er tilgjengelige og brukervennlige for personer med nedsatt funksjonsevne.

Prinsipper for tilgjengelig webinnhold

PRINSIPP 01 Mulig å oppfatte

Informasjon og brukergrensesnittkomponenter må presenteres for brukere på måter som de kan oppfatte. Informasjon skal kunne presenteres på en måte brukerne kan oppfatte, det vil si at informasjon ikke kun lar seg bruke ved hjelp av en enkelt sans. For å kunne se grafikk trengs for eksempel en skjerm og synssansen. WCAG krever derfor at bilder skal inneholde en alternativ tekst. Tekst kan presenteres på mange ulike måter, blant annet som punktskrift, leses opp med syntetisk tale, vises på skjerm, tolkes som tegnspråk og vises som symboler. WCAG 2.0 krever derfor at tekst skal brukes som alternativ til andre medier som lyd, film og bilder.

PRINSIPP 02 Mulig å betjene

Det må være mulig å betjene brukergrensesnittkomponenter og navigeringsfunksjoner. Web er interaktivt. Det er viktig at brukere kan navigere, velge knapper, sette haker i avkryssingsfelt og så videre med det utstyret de benytter. Dette betyr for eksempel at det ikke kun skal være mulig å bruke mus, men at all funksjonalitet også er tilgjengelig med tastatur.

PRINSIPP 03 Forståelig

Det må være mulig å forstå informasjon og betjening av brukergrensesnitt. Målet med nettsider er vanligvis at brukerne skal forstå både hvordan sider brukes og skjønne informasjonen de finner. Prinsippet handler om forutsigbarhet, enkelt språk, god hjelpefunksjonalitet. Noen retningslinjer og suksesskriterier som knyttes til dette prinsippet handler også om riktig koding, for eksempel at sidespråket er oppgitt slik at teksten blir lest opp på rett måte for dem som bruker talesyntese.

PRINSIPP 04 Robust

Innholdet må være robust nok til at det kan tolkes på en pålitelig måte av brukeragenter, inkludert kompenserende teknologi. Dette prinsippet omhandler koding, og at tilgjengelighet må ivaretas når man introduserer ny teknologi. I praksis betyr det at nettsider validerer og at koden er riktig. Dette er som regel ivaretatt ved bruk av standardelementer i HTML. Lager du egne elementer (custom widgets), kreves det imidlertid spesiell koding for å sikre god tilgjengelighet.

Ved å følge WCAG 2.0 nivå AA, vil virksomheten oppfylle de pålagte minimumskravene for nettsider i forskriften.

 

Difi er ansvarlig for å håndtere kravene til Universell utforming og du kan lese mer på uu.difi.no.

Det finnes flere gode testverktøy for å sjekke om nettsider er utviklet med hensyn til universell utforming. Et enkelt nettbasert testverktøy vi ofte benytter finner du på WEB AIM. Der kan du skrive inn din egen nettside for en sjekk, og for nedlasting av en komplett rapport. Ta gjerne kontakt med oss dersom dere trenger råd og hjelp for å utvikle nettsidene i henhold til de nye forskriftene.

Share This Post:

Hva er responsiv design?

0

Responsiv design er fortsatt ganske nytt for mange. Kort kan man si at en nettside med et responsivt design endre seg etter størrelsen på skjermen du bruker. Under finner du vår FAQ om dette begrepet.

Share This Post:
Abonner på RSS - Kundeinformasjon