Web

Udefinert

Trender i dagens web-design

0

Smarttelefonene representerer nå den største brukergruppen av moderne websider. Begreper som ”mobil først” og ”responsiv design” er bli viktigste merkelapper innen web- og interaksjonsdesign. Vi har sett litt på hvordan mobilen endrer internett, og søkt å beskrive noen sentrale trender innen dagens webdesign.

Alt kan rulles

Da Steve Jobs viste frem den første iPhonen i januar 2007, fokuserte han på en rekke forskjellige fingerbevegelser; Knipe, åpne, sveipe, dobbeltklikke, flerfinger-bevegelser osv. Mange trodde at dette ville prege all interaksjonsdesign fremover. Slik ble det ikke.
Isteden har websidene på mobile enheter i de siste to årene blitt til noe som mer kan beskrives som en uendelig rulling, og tankegangen overføres også til lesebrett og desktop. Man kan undre seg om det er brukernes latskap som formgir designutviklingen. Kanskje det er blitt for slitsomt å klikke?

Mer sannsynlig er det vel at klikking med én finger på en liten knapp på en liten skjerm er en lite effektiv navigasjonsmetode. Og vi vet også fra bruksundersøkelser at leserfrafallet er enormt dersom brukerne må gjøre et klikk for å lese mer. Rulling er blitt den selvfølgelige løsningen, og stablingen av informasjonselementene under hverandre har fått et eget begrep; en-side-design (one-page-templates). Enkelt fortalt betyr det at innholdet man tidligere måtte klikke seg frem til via knapper eller linker, nå automatisk plasseres nederst på en uendelige rulllbar webside. Den siste trenden her er å se for seg en nettside som et hjul, når man har nådd slutten på siden starter den automatisk på toppen igjen.

Screenshot uendelig rulling

Det finnes etterhvert mange eksempler på nettsider som utnytter uendelig rulling (infinite scrolling). Sosiale mediekanaler som twitter, pintrest og facebook er typiske eksempler på nettsider der du kan rulle gjennom den historiske flommen av innlegg i det uendelige. Men også andre bransjer utnytter tankegangen rundt "rullehjulet" i sitt design, Agence de Communication à Toulouse, Département Créatif, trekkes ofte frem som et godt eksempel på dette.

Et annet rullegrep som har fått mye oppmerksomhet de siste årene er Parallax rulling. I webdesign er dette et forsøk på å vise virkeligheten i ”stereo” (se samsyn/stereopsis – http://no.wikipedia.org/wiki/Samsyn).  I webdesign anvendes parallax rulling for å skape et inntrykk av dybde og rom uten å anvende 3D-modeller.

Løsningen har vært tilgjengelig en stund (2011), men det tok litt tid før løsningene begynte å prege nettsteder. Parallax rulling krever et betrakningspunkt, et stasjonært bakgrunnsbilde og en bevegelig forgrunn. Når brukeren ruller får nettsidens bakgrunn en svak bevegelse, mens forgrunnen beveger seg inn eller ut av syne med en annen hastighet/bevegelse enn bakgrunnen.

Det finnes mange gode eksempler på kreativ bruk av Parallax Scrolling. Rob Palmers artikkel The troublesome misconception of parallax in web design er et godt startpunkt for folk som vil forstå hva dette er. Som spennende eksempler på anvendelse av teknologien kan nettsidene under være verdt et besøk (klikk på bildene):

Screenshot Sony-site

Screenshot hotdot-site

Screenshot terra-digitalis-site

Flat design

Flat design er intet nytt. Men med Windows 8 og iOS 7 kom flat design tilbake som en nesten enerådende digital trend. Plutselig forsvant retroimitasjonene fra vår visuelle verden og mobilene våre fikk kjapt et snev av Bauhaus-skolen med et strengt informasjonsgrid. For de som kjenner litt til typografi, ble overgangen som å bytte fra Comic Sans til Akzidenz Grotesk...

Fra flere hold rettes det likevel kritikk mot denne minimalistiske stilen. Flere sentrale designere påpeker at flat design har svakheter sett fra et brukerperspektiv, knapper og interaktive elementer blir vanskelig å finne for brukerne når man ikke lengre benytter imitasjoner for å fremheve dem. Andre hevder at minimalismen er til hinder for originalitet og unikhet, at alt blir likt.

Med et historisk designperspektiv som utgangspunkt, er det likevel lite å frykte for kritikerne. Trender kommer og går, nye løsninger dukker opp og får stor utbredelse. Det eneste som er sikkert at de trendene som stadig vender tilbake og blir sentrale i det visuelle landskapet, har noen allmenngyldige kvaliteter. Minimalismen er utvilsomt en slik trend.

Det finnes etterhvert et uendelig antall gode eksempler på nye minimalistiske nettsider. Men nettsidene til det norske arkitektfirmaet Snøhetta, kan kanskje være et godt eksempel på minimalistisk utforming av nettsider?

Screenshot Snøhetta

Responsiv design

Med den stadig økende bruken av mobile enheter, strever de aller fleste nettsteder nå med overgangen til responsive design på nettstedet sitt. Responsiv design er uten sammenligning den mest populære løsningen for å skape gode brukeropplevelser på mobile enheter om dagen, siden løsningen sømløst tilpasser websidene til skjermstørrelsen. Dermed kan samme kilde benyttes mot alle skjermstørrelser, uten ekstra programmering. Begrepet mobil først brukes ofte for å forklare en designprosess der man starter med å definere nøkkeltjenestene i en informasjonsoppgave, og samtidig sørge for at dette innholdet får en tilpasset plass og en presentasjon på små skjermer. Større skjermer kan presentere mer informasjon. Designoppgaven er derfor å sørge for at hver plattform og skjermstørrelse utnyttes optimalt. 

Utfordringen knyttet til utvikling av responsive nettsider ligger i all hovedsak på kostnadssiden. Det kan fort bli kostbart å flytte mye gammel moro over på en ny designplattform. Det er også klart at for spesielt omfangsrike nettsteder, der mye informasjon må presenteres samtidig, vil designere slite med å finne optimale responsive designløsninger uten at infomasjonsomfanget reduseres eller forenkles. 

Til tross for utfordringene har responsiv design er i løpet av kort tid blitt den totalt dominerende designløsningen, ikke bare for nettsider, men også som et verktøy for utvikling av apper. HTML5 er ingen nødvendig del i responsiv design, men HTML5 har en verktøykasse som de fleste webdesignere sikler etter å ta i bruk. Slik nettlesertilbudet og bruksmønsteret ser ut i dag, er det vanskelig å forklare hvorfor vi skal fortsette å slite med å tilpasse nettsider til et avtagende antall Internett Explorer brukere som nekter å følge med på utviklingen.

Responsiv design er ikke bare en designløsning for små skjermer, det er også en løsning som hensyntar informasjonsoppgaven og tilpasser denne sømløst til brukerens infrastruktur, uansett skjermformat. Designutviklingen er riktignok blitt mer komplisert, og rammeverket som anvendes kan forbedres, men responsiv design er definitivt en fremtidsrettet designtrend.  

Screenshot Milimeterpress

Antall nettsider med responsiv design øker hurtig. Det du leser akkurat nå, er et eksempel på en responsiv nettside. Tar du tak i nedre høyre hjørne av nettleseren din, kan du skalere ned denne siden og se hvordan elementer og design tilpasser seg skjermstørrelsen. Legg for eksempel legge merke til plasseringen av innholdet i sidespalten og hvordan menyen endre utforming i små størrelser.

Typografisk mangfold

Da vi i Millimeterpress rundt årtusenskiftet utviklet nettstedet www.digi.no var typografi et ikke-tema. Sikre webfonter som Georgia, Verdana og Times var enerådende på nettet. Våre forsøk med å lage bilder av fonter og komplekse bakgrunner rant ut i sand. Nettsidene ble kort og godt for tunge for datidens internett basert på kobberkabler.

Men løsningen på det overnevnte problemet var allerede oppfunnet, og oppfinneren var norsk. I 1994 presenterte den norske informatikeren Håkon Wium Lie den første versjonen av CSS (Cascading Style Sheets, gjennomgående stilark). Med CCS 3 kom muligheten for nedlasting av fonter. Webdesignere hadde dermed tilgang til mange av de samme skriftsnittene som tidligere bare ble benyttet i trykksaker. Men det var fremdeles et sentralt problem; rettigheter.

Skriftsnitt, er som bilder og annen kunst, rettslig beskyttet. De kan ikke anvendes uten en lisens. Først i de aller siste årene er det kommet gode løsninger knyttet til rettigheter og bruk av fonter. Ikke minst har tjenester som TypeKit og Fonts.com, og gratisløsningen Googlefonts, bidratt til at internett etter hvert preges av unike fonter.

Fullskjermsider

En trend som gleder mange designere er fremveksten av bilder og videoer i fullskjermvisning, som en integrert del av et webdesign. Bruk av fullskjermbilder, illustrasjoner eller videoer gir utrolig effekt og er med på å skape nettsider som blir lagt merke til. Utfordringen er likevel å klare å kombinere det visuelle med det informative, finne god plassering av navigasjonselementer og informasjon.

Flere nettsteder har derfor tatt i ulike ”slideshow” som fullskjermbakgrunner, noe som bidrar til en bredere informasjonsflyt. Løsninger som kombinerer fullskjermbilder og gode rullevisninger, er en annen spennende løsning for mer informasjonsrike nettsider.  

Animasjoner

Bruken av HTML5 brer om seg. Med HTML5 åpnet det seg en helt ny verden for webdesignere.

Tidligere måtte vi benytte Flash og gif-animasjoner, eller kompliserte javascriptløsninger for å lage animasjoner. Dette var ofte tidkrevende løsninger og med kostnader deretter.  Integrert i HTML5 finnes det nå en hel rekke enkle koder for å gi ulikt innhold bevegelse. Mange vil kanskje hevde at det allerede er blitt altfor mye bevegelse og støy på mange nettsteder. Men slik er det ofte når ny teknologi tas i bruk. I starten blir det litt for mye av det gode. Uansett vil bevegelse og animering på sikt kunne bli nyttige verktøy for å skape god navigasjon og oppmerksomhet, kanskje særlig på informasjonstunge nettsider.

Både mer og mindre tekst

Som i alle andre etablerte informasjonskanaler skjer det stadig utvikling i fortellerform og presentasjonsstrategi. Parallelt med utviklingstrekk som ”mobil først” og ”uendelig rulling”, dukker det frem diametrale motsetninger. På innholdssiden finner vi mange nettsider nesten uten tekstlig informasjon, der bildene, vignetter og animasjoner har overtatt fortellerstemmen.

I den motsatte enden av skalaen finner vi ekstremt informasjonstunge nettsteder der bilder er erstattet av tekst og typografi. I denne enden av skalaen finner vi et siste moteord i web-verdenen; langlesing (longform).

God design med fokus på å skape gode leseropplevelser på skjerm, har lenge vært et underprioritert fokus for nettutviklere. Det er forståelig, papir er rett og slett en fantastisk plattform for å skape gode leseopplevelser. Men det dramatiske fallet i opplag og annonseinntekter har skapt et nytt klima for å søke å utvikle gode, men billigere, løsninger for langlesing.

Ikke minst har magasinbransjen hastverk med å finne frem til en god digital formidling av sitt innhold som kan gjenskape noe av den leseropplevelsen papirmagasinet kan tilby. Vi tror vi vil se mange ulike tilnærminger og løsninger for presentasjon av omfangsrikt innhold. Nederst i denne artikkelen finner dere eksempler på noen av våre favoritter.  

Share This Post:

Nord24: Egen næringslivsavis på nett for Nord-Norge

0

Milliicon

Bak utviklingen av det nye nettstedet står Ramsalt as og Millimeterpress as. Nettavisen er utviklet innen rammene av nettportalløsningen som benyttes i alle avisene i Amedia. Noen tilleggstjenester er utviklet med bruk av Drupal.

– Vi skal bli best på løpende nyheter fra næringsliv og samfunnsliv i Nord-Norge, sier ansvarlig redaktør i Nordlys, Anders Opdahl. Nord24.no er et samarbeid med avisene Nordlys, Fremover, Lofotposten, Finnmark Dagblad og Finnmarken.

Nord24.no vil ha en fast stab på fire medarbeidere, tre i Tromsø og én i Oslo. De vil følge de store næringene handel, energi, sjømat og reiseliv, i tillegg til pengestrømmer og maktforhold i både det private næringslivet og det offentlige.

Redaktør Rune Endresen (38) har de siste åtte årene jobbet som journalist i Dagens Næringsliv. Tidligere næringslivsreporter og avdelingsleder i Nordlys, Finnmark Dagblad og Porsgrunns Dagblad. Han har fått med ser reporterne Linda Vaeng Sæbbe, Rune S. Alexandersen og Magnus Holte. Foruten egenproduksjon og stoff fra de ulike lokalavisene i regionen, vil Nord24.no  knytte til seg et korps av spaltister og kommentatorer.

Amedias lokalaviser i Troms og Finnmark har forberedt samarbeidet om sin nye næringslivssatsing siden i fjor høst. De mener det er et åpenbart og stort behov for et eget næringslivssted og et enhetlig forum for hele landsdelen.

 

Share This Post:

Universell utforming av nettsider

0

Fra 1. juli 2014 er det lovpålagt krav om at alle nye bestillinger, inkludert større endringer, av bl.a. nettsteder må være tilpasset kravene om Universell Utforming (UU). For eksisterende løsninger er fristen satt til 2021, men det anbefales å tilpasse nettstedet sitt allerede i dag.

Kravene om universell utforming gjelder for private og offentlige virksomheter, lag og organisasjoner som bruker nettsteder eller automater som hovedløsning for å henvende seg til allmenheten.

Kravene om universell utforming gjelder hvis IKT-løsningen underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner og er en hovedløsning for virksomheten. En virksomhet kan ha flere typer hovedløsninger som alle må være universelt utformet. For eksempel vil både minibanker, betalingsterminaler og kodebrikker for tilkopling til nettbank alle være hovedløsninger for en bank.

Antall brukere vil være et sentralt kriterium for å vurdere om en løsning anses som en hovedløsning. En løsning som blir brukt av mange, vil lettere betraktes som en hovedløsning enn en løsning som brukes av få. Videre er tanken bak kravene til universell utforming at det skal være en felles løsning for alle, i stedet for særløsninger for personer med nedsatt funksjonsevne.

Eksempel på nettløsninger som omfattes av kravene er:

  • nettsider som gir informasjon til allmennheten
  • nettsider som er tilpasset mobiltelefoner og nettbrett
  • nettbutikker

Nettløsninger skal oppfylle Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG 2.0). WCAG 2.0 er lovpålagt standard i følge forskriften, og et godt verktøy for å lage nettsider som er tilgjengelige og brukervennlige for personer med nedsatt funksjonsevne.

Prinsipper for tilgjengelig webinnhold

PRINSIPP 01 Mulig å oppfatte

Informasjon og brukergrensesnittkomponenter må presenteres for brukere på måter som de kan oppfatte. Informasjon skal kunne presenteres på en måte brukerne kan oppfatte, det vil si at informasjon ikke kun lar seg bruke ved hjelp av en enkelt sans. For å kunne se grafikk trengs for eksempel en skjerm og synssansen. WCAG krever derfor at bilder skal inneholde en alternativ tekst. Tekst kan presenteres på mange ulike måter, blant annet som punktskrift, leses opp med syntetisk tale, vises på skjerm, tolkes som tegnspråk og vises som symboler. WCAG 2.0 krever derfor at tekst skal brukes som alternativ til andre medier som lyd, film og bilder.

PRINSIPP 02 Mulig å betjene

Det må være mulig å betjene brukergrensesnittkomponenter og navigeringsfunksjoner. Web er interaktivt. Det er viktig at brukere kan navigere, velge knapper, sette haker i avkryssingsfelt og så videre med det utstyret de benytter. Dette betyr for eksempel at det ikke kun skal være mulig å bruke mus, men at all funksjonalitet også er tilgjengelig med tastatur.

PRINSIPP 03 Forståelig

Det må være mulig å forstå informasjon og betjening av brukergrensesnitt. Målet med nettsider er vanligvis at brukerne skal forstå både hvordan sider brukes og skjønne informasjonen de finner. Prinsippet handler om forutsigbarhet, enkelt språk, god hjelpefunksjonalitet. Noen retningslinjer og suksesskriterier som knyttes til dette prinsippet handler også om riktig koding, for eksempel at sidespråket er oppgitt slik at teksten blir lest opp på rett måte for dem som bruker talesyntese.

PRINSIPP 04 Robust

Innholdet må være robust nok til at det kan tolkes på en pålitelig måte av brukeragenter, inkludert kompenserende teknologi. Dette prinsippet omhandler koding, og at tilgjengelighet må ivaretas når man introduserer ny teknologi. I praksis betyr det at nettsider validerer og at koden er riktig. Dette er som regel ivaretatt ved bruk av standardelementer i HTML. Lager du egne elementer (custom widgets), kreves det imidlertid spesiell koding for å sikre god tilgjengelighet.

Ved å følge WCAG 2.0 nivå AA, vil virksomheten oppfylle de pålagte minimumskravene for nettsider i forskriften.

 

Difi er ansvarlig for å håndtere kravene til Universell utforming og du kan lese mer på uu.difi.no.

Det finnes flere gode testverktøy for å sjekke om nettsider er utviklet med hensyn til universell utforming. Et enkelt nettbasert testverktøy vi ofte benytter finner du på WEB AIM. Der kan du skrive inn din egen nettside for en sjekk, og for nedlasting av en komplett rapport. Ta gjerne kontakt med oss dersom dere trenger råd og hjelp for å utvikle nettsidene i henhold til de nye forskriftene.

Share This Post:

Hva er responsiv design?

0

Responsiv design er fortsatt ganske nytt for mange. Kort kan man si at en nettside med et responsivt design endre seg etter størrelsen på skjermen du bruker. Under finner du vår FAQ om dette begrepet.

Share This Post:

Slik bruker du ContentStation

0

Content Station er en viktig del av vårt publiseringssystem fra Woodwing. Systemet bygger på en innholdstjener (Enterprise Server) og forskjellige klienter og tilleggsmoduler.

Content Station finnes i to varianter; en Adobe Air utgave som kjøres som et program på din datamaskinene, og Content Station-web som er en nettleserløsning med bruk av Adobe Flash Player  i nettleseren. Funksjonalitet og brukergrensesnitt er identiske i disse klientene. Content Station Web benyttes også av våre kunder når de ønsker tilgang til sider, filer og annet innhold, eller når de ønsker å overføre informasjon til oss.

Content Station gir våre kunder tilgang til sitt kundeområde hos oss. All informasjon som vi har utarbeidet og som vi har lagret for våre kunder, vil være er tilgjengelig. InDesign-filer, bilder, artikler, videoer, lydfiler og illustrasjoner, alt som er lagret digitalt på vår server vil være tilgjengelig for kunder som har fått opprettet et kundeområde hos oss. Alle filer versjoneres, dersom det er gjort en endring på en fil og man ønsker å benytte originalfilen eller en eldre versjon av en fil, vil man både kunne se gjennom tidligere versjoner og eventuelt gjenopprette en tidligere versjon.

Content Station er også verktøyet vi benytter for korrektur, godkjenning og produksjonskontroll. Dette er kjernen i vår flerkanalsproduksjon som muliggjør publisering av samme innhold til print, web, sosiale media, lesebrett eller smarttelefoner parallelt.

01. Content Station: Innlogging

Content Station innloggingsvinduOver ser dere innloggingsbildet for Content Station. Det er dette vinduet våre kunder møter ved bruk av vårt produksjonssystem. For å kunne få tilgang, må du være registrert som bruker og du må få tilgang til ditt brukerområde. Skriv inn oversendt brukernavn og passord for å logge deg inn. Etter innlogging vil brukere ha tilgang til informasjonen på vår server i hht. de rollene vi er blitt enige om å gi forskjellige brukere i systemet.

Under innloggingsvinduet finnes det en knapp med navn «Options». Her kan man velge å starte forskjellige utgaver av Content Station.

Disse valgene er

  • Basic Edition – gir deg tilgang filer og bilder, samt mulighet til opplasting. 
  • Pro Edition – gir deg full tilgang med mulighet for f.eks. redigering av tekst i print- og web-publikasjoner. 
  • Free Edition – dette er en ikke lisensiert tilgangsmulighet, som gir en begrenset tilgang til ditt kundeområde.

Skulle du møte en medling fra systemet om at det ikke er flere tilgjengelige brukerlisenser, vil du alltid kunne åpne Content Station i FreeEdition. Redigeringsmulighetene vil da være begrenset.

Systemet vårt er brukerbasert. For å kunne benytte tjenestene må vi derfor registrere hver enkelt bruker i en organisasjon med navn, passord og e-postadresse. Hver bruker knyttes så brukergrupp og til et – eller flere – "brands". En brand er som oftes et enkelt kundeområde, men dersom en kunde har mange forskjellige oppdrag hos oss, kan det være fornuftig å sette opp flere brands for en kunde.

Trenger dere trenger flere brukere, eller ønsker dere å komme igang med denne tjenesten, ta kontakt med oss.

02. Content Station: Startside


Etter innlogging vil systemet automatisk ta deg til den fanen du hadde opp ved siste innlogging. Første gang du logger deg på, får du kun opp hjemmesiden (Home).

Hjemmesiden har fire visningsfelt:

  1. 1. Inbox
  2. 2. Recent Items
  3. 3. Application
  4. 4. Favorietes

Inbox: Listen viser alle filer og mapper som er rettet til deg som bruker, eller til din kundegruppe, eller til filer som du har opprettet selv. Dersom maskinen din er riktig konfigurert og benytter vpn og Adobe Air, kan klikke på et element i listen for å redigere innholdet. Benytter du nettleserversjonen av Content Station, kan du hente ned en fil, gjøre endringer og deretter legge filen tilbake i systemet. Legg merke til symbolbruken i listene, symbolene før filnavnene viser deg type innholdslement, disse kan være bilde, artikkel, video, lydfil, et HTML-element, widgets, task (oppgave), eller en mappe (dossier). Du kan f.eks. se innholdet i dossiers (mapper) og task ved å klikke på den lille trekanten til høyre over listen. Den samme lille trekanten vil f.eks. vise deg alle elementer tilknyttet en InDesign-fil. Legg merke til pagineringen nederst i Inbox-feltet. Etterhvert som det bygges opp filer i som er knyttet til deg som bruker, vil eldre filer flyttes til egne sider som du kan finne ved å bla deg gjennom sidene. Systemet er slik utformet at et hvert element kan merkes og "sendes" til en bruker. Det kan også settes opp e-post varsling om filer som er merkes med ditt brukernavn.

Recent Items: Her finner du de nyeste filene og mappene knyttet til deg som bruker. Systemet er slik utformet at et hvert element kan merkes og "sendes" til en bruker. Det kan også settes opp e-post varsling om filer som er merkes med ditt brukernavn.

Applications: Her finner du de forskjellige verktøyene du benytter i produksjonen. Tilgjengelig verktøy vil variere mellom Pro-, Basic- eller Free Edition. Ved å klikke på et "program" åpnes en ny fane ved siden av "Home" fanene. Du dobbeltklikker på et icon for å åpne programmet i en ny fane.

  1. Search gir deg detaljerte muligheter for å søke/filtrere innhold.
  2. New Dossier oppretter en ny Dossier (Mappe) som du kan samle innholdselementer i en utgave (Issue). 
  3. New Article oppretter en ny artikkel i systemets teksteditor med funksjonalitet som Adobe Incopy.
  4. Upload gir deg muligheten til å laste opp filer til vår server. Det er fonuftig å lage en mappe (dossier) og laste filene opp i denne.
  5. Planning er et verktøy for å planlegge og få oversikt over et oppdrag/utgave. 
  6. Publication Overview viser sidene, eller innholdet i en publikasjon slik de er lagret. Denne visningen egner seg godt for å få oversikt over en produksjon, men det er også et godt visningsmiljø for tekst- og sidekorrektur.
  7. Digital publishing er et verktøy for å planlegge, sjekke og oversende filer til Adobe DPS for publisering lesebrett og smarttelefoner på Apple Store og Google Play
  8. My Profile gir deg informasjon om din brukerprofil. Her kan du endre passord, og styre størrelsen på visningsskrift etc.

Avhengig av brukerrettigheter og kundeoppsett, vil noen brukere finne ekstra informasjon i applikasjonsfeltet. Vi kan legge inn koplinger til andre programmer, til nettsider eller netttjenster i dette feltet. Ta kontakt med oss dersom dere har spesielle behov.

Favorites

Favorites: Visningsfeltet "Favorietes" finner du ved å klikke på pilen midt på siden til høyre. Dette er et felt hvor du kan dra inn filer og mapper du vil ha kjapp tilgang til, slik at disse er enkle å finne tilbake til. Du fjerner/åpner dette feltet ved klikke på pilen.

Logg Off: Øverst til høyre finner du teksten "Logg Off brukernavn". Klikk alltid på Logg Off før du lukker ContentStation, hvis ikke vil du blokkere andre brukeres tilgang til systemet. Husk også å logge deg av vpn-kommunikasjon – dersom du benytter denne.

03. Content Station: Planning

CS planning
Planning siden åpnes i en egen fane som legger seg til høyre for "Home-fanene". Dette er en velegnet visning for å få oversikt over prosjekter og utgaver (issues), eller for å sette opp en ny struktur for et prosjekt eller en publikasjon. Denne fanen har tre listefelt, Issue, Dossiers og Dossier Templates.

Under fanelinjen øverst til venstre finnes to «pulldown lister», en for "Brand" og en for "Category", samt en knapp (forstørrelsesglass) for å oppdatere listevisningene. De fleste brukere vil kun se sin egen brand og det aktuelle prosjektet/utgaven her. Men dersom du har mange prosjekter hos oss, eller dersom du skal finne noe i et eldre prosjekt/utgave, vil du måtte benytte disse nedtrekkslistene for å få riktig utgave/visning i planning-listene. Catergory «pulldown» listen viser databasekategoriene som er opprettet for brand/kunde. Dersom det er opprettet en kategoriliste for din brand, kan her velge kategorie for å redusere omfanget av visning. For kunder som benytter Content Station til publisering mot web, er dette en kategori-listingen viktig. Det er disse kategoriene som styrer hvor innholdet skal plasseres i en web-struktur.

Utgaver/Issues: Listen til venstre viser alle utgaver (eller Issues som det kalles her), som finnes for kunden/branden. Ved å klikke på en av utgavene/prosjektene i denne listen, vil du se innholdet i utgaven/prosjektet i hovedvinduet som Dossiers (mapper). Du kan også opprette en ny utgave (dersom du har rettigheter til dette) ved å klikke på pluss-symbolet Issue-knappen over visningen. Hvordan denne listen skal vises, kan du styre med bruk av Filter-menyen. Kunder som har vært hos oss lenge benytter ofte filteret år for å rydde opp i lista. 

Hver utgave (Issue) har et symbol til venstre for utgavenavn. Dette symbolet antyder hvilken publiseringskanal utgaven er planlagt for.

Dossiers: Det midtre hovedfeltet viser innholdet i en utgave/issue i form av filer og mapper (dossiers). Klikk på en utgave i venstre felt for å se dossiers (mapper) og filer tilknyttet en utgave. Du kan opprette nye Dossiers (mapper) i en utgave ved å trykke på Dossier-symbolet over listevisningen. Der finner du også noen nyttige verktøy som

  1. Article - oppretter en ny artikkel i den valgte utgaven
  2. Task - oppretter en "oppgave" – eller "gruppering" – kan være nyttig for å lage bedre strukturer i en mappe, eller for å bestille en oppgave som skal utføres.
  3. Hyperlink – lager en linje med en link til en nettside, kan være nyttig dersom man skal hente informasjon fra et bestemt nettsted
  4. Upload – gir deg muligheten til å laste opp filer til vår server
  5. Favorites - en måte å merke filer/mapper slik at disse dukker opp i favoritvisningen. 

 

Dossier Templates: En Dossier Template er en ferdigkonfigurert mappe du kan benytte isteden for å trykk på pluss-tegnet. En slik mappe lager gjerne vi for å øke effektiviteten, da hver mappe (dossier) som opprettes, også kan gies en del faste parametere. Slike parameter kan f.eks være forhåndsdefinert publiseringsinformasjon ol. 

04. Content Station: Mappevisning (Dossiers)

Dossiervisning

Ved å markere en mappe i planning-visningen og velge "åpne" (eller ved å dobbeltklikke på mappen), kan du vise en mappe i en egen fane. Vi kaller dette dossiervisning.  

Dossier-visningen har en del nyttig funksjonalitet. Øverst til venstre under fanene finner du tre symboler; Resources, Info og Messages. Ved å klikke på disse endres visningen i hovedfeltet. Resources gir deg visningen du ser over, info gir deg informasjon om mappen du har åpnet og Messages åpner et vindu der du kan kommunisere live med oss. 

Til høyre over hovedfeltet finner du valgene for hvordan innholdet skal vises. Du har her tre valg; List view, Thumbnail view (som vist over) og Detail view. Test ut de forskjellige valgene for å finne den visningen du trives best med.

Nederst i hovedfeltet finner du et preview-felt. Når du markere f.eks. et bilde i hovedvisningen – vil bildefilen vises i dette feltet. Tilsvarende vil en valgt tekst og vises som tekst her. Til høyre i dette feltet får du mer informasjon om det valgte bildet.

Klikker du på et innholdselement i midtfeltet, vil innholdet vises i vinduet under midtfeltet. En tekstfil vil dukke opp her dersom du trykker på en tekstfil, et bilde vil vises dersom du trykker på et bilde. Du kan redigere elementene direkte fra denne visningen på forskjellig vis. Tekst formatert som Adobe Incopy filer, kan redigeres direkte i et eget vindu, andre filer må du sjekke ut (Check Out) og laste ned til din egen maskin for å redigere. Etter at endringen er utført må filen sjekkes inn (Check Inn) slik at den endrede filen overføres til vår server.

Publication Channels: Visningefeltet til høyre gir deg informasjon om hvilken publiseringskanal innholdet i den valgte dossieren skal publiseres i. I ekempelet over er publiseringskanalen trykk, men den kunne også vært web, lesebrett eller sosiale medier avhengig av hvordan oppsettet for denne publikasjonen er gjort.

Når du dobbeltklikker på en mappe (eller velger Open fra shiftklikk menyen) ser du Resourses visningen der alt inholdet i mappen er listet.

Over hovedfeltet finner du de samme verktøyene som i "planning-visningen". Disse er:

  • Article – klikk for å lage en ny artikkel i den dossieren du har åpen
  • Task - klikk for å lage en "task" (oppgave) i den dossieren du har åpen
  • Hyperlink - klikk for å legge inn en ulr i den dossieren du har åpen
  • Upload - klikk for å kunne laste opp en fil i den dossieren du har åpen (f.eks. et bilde)
  • Refrech - for å friske opp visningen etter at du har gjort en endring
  • Favoriets - her kan du legge til favorittfiler

Rett under disse kanppene finnes også en liten pil som peker nedover, som gir deg muligheten til å slå på en rekke andre parametere i listevisningen som f.eks. antall tegn, typefil, hvor (side) filen er benyttet osv.

05. Content Station: Publication Overview

Publication Overview

CS Publication overview

I publication overview kan du få visuell oversikt over dine publikasjoner. Fra Home-fanen klikker du på Publication Overview i Applications feltet for å åpne dette feltet.

Dropdown-menyene til venstre underfanene bruker du for å hente frem riktig prosjekt. I den første menyen står allerede ditt kundenavn. I nummer to fra venstre velger du prosjekt/utgave. Har du flere prosjekter hos oss vil alle være listet opp her. Klikk på riktig navn. Klikk så på det brune forstørrelsesglasset. Nå vil en oversikt over din publikasjon komme opp under dersom visningsvalgene til høyre er riktig instilt..

De to ikonene øverst til høyre er henholdsvis "Hide/show page previews" og Show/hide status info". Bildet av blomsten skrur av og på visningen av layouten, og det orange ikonet med «i» viser med fargekoder hvor langt de ulike elementene i layouten har kommet i fremdriftsprosessen. Fargen går fra rødt til mørk grønn. Er det hengelåser under en side, betyr det at en annen bruker har dokumentet åpent. Er det en PDF-symbol under siden, betyr det at du kan hente ned en PDF av denne siden ved å dobbeltklikke på PDF-ikonet.

For å gjøre korrektur eller se nærmere større utgaver av en side, dobbeltklikk på den siden du vil vise. Det vil gi deg denne visningen:

Øverst til venstre har du en rød sikrel med kryss, trykker du her lukker du dette visningsvinduet og går til bake til Publication overview. Under lukkeknappen finner du navigasjonen. Her kan du bla deg gjennom sidene i publikasjonen ved hjelp av pilene. Du zoomer inn og ut med hendelen eller drop-down menyen med prosent-tall.

Under navigasjonen ser du tre knapper og eventuelt en informasjonmelding fra systemet. Den øverste gule knappen med plusstegn, Create Sticky Notes, benyttes til å legge inn kommentarer på siden. Du kan plassere disse gule lappene presist der du vil at kommentaren skal merkes. De gule lappene dukker umiddelbart opp hos vår designer dersom vedkommende har siden åpen. For å legge på en slik lapp, trykker du på ikonet. Du kan plassere den blå nålen på riktig sted i designet etter at du har skrevet kommentaren din og klikket Save. Ikonet under med en gul lapp uten pluss-tegn, bruker du til å skru av visningen av de gule lappene. Under dette ikonet igjen, er det et ikon med enten ett eller to ark. Med denne kan du bytte mellom å se sidene som oppslagsvis eller som enkeltsider.

For å gjøre korrektur: Det nederste ikonet; "Show/hide Placed items" gir deg informasjon om plassert tekst og bilder og status for disse elementene. Tekst og bilder som er åpnet for korrektur vil ha en farget ramme rundt seg. Høyreklikk på teksten, eller bildet og velg open. Teksten åpnes i et redigeringsvindu som vist under.

CS korrektur

I redigeringsvinduet kan du gjøre din ortografiske korrektur og samtidig se hvordan endringen fremstår på siden i vinduet til høyre. Du kan slå på stavekontroll ,du kan styre visningen på tekststørrelsen og bruke søk-og-erstatt-funksjon. Vinduene lengst til venstre gir oversikt over avnitt- og tekstsstiler som er benyttet i dokumentet. Dersom dere ikke har avtalt noe annet, skal du ikke gjøre noe med disse.

Det er selvsagt mulig også å gjøre større endringer i manus og tekst ved hjelp av denne funksjonen. Men husk at du jobber direkte mot en InDesign server og ferdig kodet innhold, gjør du noe dumt så kan du ødelegge et dokument. Du bør f.eks ikke lime inn tekst fra andre programmer uten at du har fjernet lenker, eller formateringer. Tekst hentet fra databaser har ofte usynlige xml-koder knyttet til seg, og tekst klippet rett ut fra f.eks. Microsoft word, eller en nettside, inneholder ofte også koder som ikke kan anvendes i trykksaker. Slikt kan ødelegge manuset ditt. Vi klarer stort sett å redde det meste – systemet avslører både hvem som har gjort en feil og når feilen skjedde. Systemet lager nye versjoner når det "saves", slik sett kan vi alltid gå et steg tilbake. Mer; er feilen din, vil vi trolig belaste deg for medgått tid til oppretting!

Det er også lurt å lagre underveis, i tilfelle noe skulle skje med forbindelsen mellom PC-en din og vårt system. Du jobber tross alt direkte mot oss via nettet. For å gjøre det klikker du på File øverst til vestre, og Save. Gjør dette ofte. Når du har åpner en tekstfil på denne måten, vil det si at du tar filen ut av databasen og laster den ned på din PC. Når du har åpnet filen, lagrer du den altså på din PC. For at filen skal komme seg tilbake til databasen må du sende den tilbake, ved å trykke på knappen Check In til høyre for File. Det betyr at du sjekker filen inn i den online databasen igjen. Du vil få opp et dialogvindu, her klikker du bare OK. Hvis noe skulle skje, eller du glemmer å sjekke filen inn slik at den blir stående åpen, vil du miste de siste endringene du har gjort i filen.

Når du har sjekket inn filen kommer du tilbake til visningsvinduet du hadde før du klikket på teksten. For å komme tilbake til oversikten over alle sidene, trykker du på det røde krysset øverst til venstre.

06. PDF fra Content Station

Om du sier fra til oss, kan vi slå på en funksjon der indesign og Content Station lager PDFer hver gang vi sjekker inn dokumentet. Når vi har slått på denne, kan du selv hente PDFer av enkeltsider for din publikasjon. Det gjør du slik:

1. Finn frem publikasjonen din i publication overview på vanlig måte .

2. Under hver side vil du se et lite PDF-ikon. Klikk på dette.

3. Du får opp en dialogboks der du kan lagre PDFen hvor du vil på din egen PC.

Share This Post:
Abonner på RSS - Web